Les om Sodexo-teamets uforglemmelige reise fra Tyrkia.
Se flere bilder nederst på siden.
I juli fløy Vanda Amanda Fredriksson til Tyrkia for et uforglemmelig arbeidsoppdrag. Sammen med kolleger skulle hun utføre nedvask av riggen Rowan Norway og betjene mannskapet ombord. Seilasen fra Tyrkia til Norge tok en måned.
– Det begynte med en tanke: hvordan kan jeg være med på denne turen fra Tyrkia til vakre Norge? Så var jeg plutselig med på livets reise, sier Vanda Amanda Fredriksson, som 1. september ble forpleiningssjef på riggen Rowan Norway i Stavanger.
Vanda har mange års erfaring offshore i Sodexo og trives på havet. Det passet dermed utmerket å virkeliggjøre drømmen om et lengre opphold fra land.
Søndag 14. juli fløy Vanda og kollegene Kai Strøm og Monika Vegner fra Norge til Tyrkia. Kai skulle være kokk og forpleiningsleder, og renholdsoperatør Monica skulle delta i nedvasken sammen med renholdsleder Vanda. I Tyrkia ventet et helikopter på den forventningsfulle norske trioen. Etter en halvtime i luften landet de på riggen. Den lå utenfor Adana, 12 mil fra den syriske grensen. Sommerheten slo straks imot dem.
– Jeg ble litt satt ut av varmen i begynnelsen. Noen dager måtte vi kjøle oss ned i kjølerommet! sier Vanda.
Mer om det senere, for først skulle Vanda, Kai og Monika treffe resten av teamet.
Som en stor familie
I begynnelsen var det rundt 100 ansatte om bord, bl.a. fra Tyrkia, Danmark, Sverige, Malta, Irland, England, Canada og Nederland. Etter en uke gikk mange av, og staben krympet til 60.
– Da ble vi alle involvert i hverandres liv. Det er fantastisk å være med folk fra mange ulike nasjonaliteter. Så får man prate engelsk, utvikle språket og lære å kjenne individer og miljø på et annet sett. Vi var som en stor familie, sier Vanda.
Ombord var Vanda og Monika de eneste kvinnene. Det var uproblematisk for Vanda, som er vant til å jobbe i mannsdominert yrke. Kollegene får Vanda ikke skrytt nok av.
– Alle hadde stor respekt for hverandre, var høflige og tok vare på oss. Det var alltid en venn som hjalp når vi trengte det. Mennene reiste seg til og med når vi damene kom inn på røykerommet. De satte seg først igjen da vi satte oss, sier Vanda muntert, og legger til:
– Vi fikk applaus en dag etter vi hadde gjort rent på røykerommet. Da kjente jeg stolthet og arbeidsglede!
Lykken over en sjokoladebit
Det var mye som skulle på plass før de kunne begynne å seile. Søndag 22. juli var dagen da riggen skulle senkes ned til vannnivå. 25. juli ble riggen sveiset fast i båten og tre dager senere passerte de Hellas med sine karakteristiske hvite og blåmalte hus. Deretter gikk turen forbi Kreta, Tunisia, Palma de Mallorca, Portugal og Biscayabukten.
Med på reisen var en malaysisk kokk i tillegg til kokken Kai, som daglig disket opp med fristende mat.
– Onsdag og lørdag grillet vi ute på dekk. Det var varmt for kokkene stakkars, som ble stekt i varmen fra både solen og grillen. De gjorde en fantastisk innsats og maten smakte himmelsk, forteller Vanda.
På lørdagene vanket alltid godbiter. Kapteinen hadde nemlig kjøpt inn litt ekstra godis.
– Da fikk vi Coca Cola, Fanta og en sjokoladebit. Åh, den lykken over å få en liten sjokolade! smiler Vanda.
Kommunikasjonen med resten av verden utenfor var det så som så med. Lykken var derfor stor da Vanda 1. august plutselig fikk signal på telefonen og kunne ringe hjem til sin kjære mann.
– En morgen seilte vi dessuten forbi Torrevieja i Spania, der jeg og mannen min har hatt en leilighet de siste ti årene. Da fikk jeg lyst til å hoppe av et øyeblikk og hilse på, sier Vanda.
Grilling på dekk:
Hjemmelaget air-condition
Den største utfordringen underveis var varmen, som krøp opp til 38 grader i korridorene, lugarene, kjøkkenet og matsalen. Inne på vaskeriet nærmet temperaturen seg enkelte dager nesten 40 grader. Det var en ekstra utfordring når air-conditionen kranglet, og det ble vanskelig å sove.
– Det kokte i topplokket, svetten rant og innimellom gikk vi inn på kjølerommet for å kjøle oss ned. Kai fant oss der og bygde en «air-condition» til oss på lugaren. Den bestod av en vifte som hadde en eske med isbiter foran seg, og dermed blåste kald luft ut i rommet. Takket være Kai kunne vi endelig sovne.
Heten førte også Vanda og Monika ut på dekk enkelte netter. Der sov de på madrassene de hadde tatt med seg fra lugaren. Å sove under åpen himmel, se på stjernene, våkne til soloppgang og se det fantastiske lyset er en opplevelse Vanda aldri kommer til å glemme.
Etter et par uker hadde den verste heten gitt seg, og Vanda sov på dekk og nøt seilasen da hun ikke var i full sving med nedvasken av riggen. For dagene ombord var hektiske og det var nok å gjøre. Arbeidsdagen begynte kl. 07 og kl. 19 var det middag.
– Vi tok for oss hele driften og vasket ned hele riggen. Skurte og bonet og gjorde den klar for at den skal kunne seile inn i norsk farvann til norsk standard. Vi vasket også mannskapets lokaler og lagde mat. Alt som gikk an å vaskes skulle vaskes, sier Vanda.
Slik kan man lage en hjemmelaget air-condition:
Endelig i land
Da kom de kom i land 17. august vanket det mye skryt for den grundige nedvasken. Vanda selv sitter igjen med bare gode minner fra den måneds lange seilasen.
– Det var arbeidsglede, latter, mange «give me five» og gode tilbakemeldinger fra andre. Menneskene og maten var fantastisk og jeg ville definitivt gjort dette igjen.
Likevel var det stor lykke da Vanda ankom Stavanger 17. august. Endelig skulle hun se sine kjære, samt hus og biler igjen.
– Når den friske norske luften slo imot meg etter flere uker til havs; den følelsen kan ikke kjøpes for penger. Det var helt spesielt, sier Vanda.
Monika klar for nedvask av dusjer:
Vanda på dekk med Gibraltar i bakgrunnen:
Kai griller på dekk:
Monika nyter utsikten på dekk:
De ble godt kjent underveis, her er Vanda og en kollega fra Malaysia:
Verneutstyret på plass
Det var varmt om natten og da tok de med seg madrassen ut på dekk:
Deilig å kjøle seg ned på kjølerommet:
Kai og Mikael:
Monika:
